«Tirsdag 12 september. Dårlig sikt. Ekkel bris fra S. -52°C. Hundene er tydelig påvirket av kulden. Mannskapet, stive i sine frosne klær, er mer eller mindre tilfredse etter en natt i kulden….utsikten til mildere vær er tvilsom»

Ordene stammer fra Roald Amundsen under kappløpet i Antarktis mot den engelske kapteinen Robert Falcon Scott i 1911. Begge menn fast bestemt på å få sin plass i historien som første mann på sydpolen.

Kappløpet endte dessverre i tragedie for Scott og hans menn. For Roald Amundsen ble det derimot en suksess uten sidestykke som i tillegg ga Norge en plass i verdenshistorien. Selv med dagens moderne utstyr, er det forsatt forbundet med stor risiko å kopiere Amundsens bragd.

Lærte av eskimoer

Mye av årsaken til at Scott tapte kappløpet mot Amundsen, lå i selve forberedelsene til ekspedisjonen. Scott satt sin lit til motordrevne sleder, mens Amundsen satset på det han hadde lært av eskimoene på sine tidligere ekspedisjoner. Ved å studere hvordan både samer, eskimoer og selfangere opererte under ekstreme klimatiske forhold, fikk han verdifull kunnskap om hvordan han skulle angripe utfordringene.

Noe av det viktigste Amundsen lærte, var hvordan mannskapet kunne beholde varmen på kropp, hender og føtter i ekstrem kulde. Samtidig studerte han også hvordan eskimoer kunne bevege seg over større avstander i snø og is.

Amundsen lykkes i å mestre ekstrem kulde med klær fra reinsdyrskinn og pelsstøvler. Ved bruk av hundesleder og truger beveget de seg også mer effektivt enn Scott og hans mannskap. I tillegg visste Amundsen hvordan inuitter benyttet snøhuler og igloer for å mestre arktiske forhold. Det var nok heller ikke noe minus at Amundsen og teamet, som alle nordmenn, også hadde fortrinnet av å være oppvokst med ski på beina.

Dårlige forberedelser ga tragisk utfall

Når Scott ankom polpunktet 32 dager etter Amundsen måtte han skuffet snu og starte den lange tunge veien tilbake. Mannskapet som led av skjørbuk, forfrysninger og koldbrann, var utslitt. Scott sitt håp var depotene med drivstoff de hadde etterlatt på veien. Men da det viste seg at drivstoffet hadde lekket ut ved depot etter depot, måtte Scott og hans menn innse at de aldri ville komme tilbake i live.

Nordmannen Trygve Gran var en av medlemmene i redningsekspedisjonen som fant Scott og det som var igjen av hans menn. Gran beskrev senere synet som noe av det grusomste han hadde sett. Da dagboken til Scott ble undersøkt, viste det seg at han hadde ført alt som skjedde i pennen helt til siste åndedrag. En liten anekdote fra Scott sin dagbok forteller det meste om den grufulle skjebnen til mennene.

”En snøstorm blåste opp og vi hadde vært strandet i flere dager. Oates ba om å bli etterlatt i soveposen. Resten av mennene ville ikke tillate det. I stedet bestemte vi oss for å bli noen dager til i teltet for å vente på at temperaturen skulle klatre over -41 ° C og for at vinden skulle løye. Vinden gjorde ikke det. På den andre dagen gikk Oates fra soveposen sin og sa: Jeg skal bare utenfor , det kan ta litt tid.»

Utdraget beskriver hvordan Oates, som sterkt angrepet av koldbrann og i store smerter, forlot teltet for å møte døden i isødet.

Roald Amundsen og hans menn kom seg derimot trygt frem og tilbake, og den 12 mars 1912, sendte Amundsen et telegram til Leo Amundsen, slik at hele verden skulle få vite at Sydpolen omsider var erobret.

Dagens polfarere

Siden den gang er det flere nordmenn som har fulgt i Amundsens fotspor. Noen av de mest kjente er Monica Kristensen Solås, Børge Ousland og Erling Kagge. Selv i nåtid, med moderne utstyr, er det ikke mange som har klart å kopiere Amundsens utrolige bedrift. I 1986/87 ledet Monica Kristensen Solås en ekspedisjon som skulle følge Roald Amundsens gamle rute til Sydpolen. Grunnet kraftig vær måtte de imidlertid gjøre vendereis. Hun forsøkte igjen i 1993, men måtte igjen gi tapt da en av mennene (Jostein Helgestad) falt ned i en brevsprekk og omkom.

Bedre gikk det for den profilerte norske eventyreren Børge Ousland, som i 1995 tok mål av seg til å bli den første som krysset Antarktis alene uten støtte. Som så mange av sine forgjengere, fikk han frostskader og måtte gi opp rett etter å ha passert polpunktet. Men han ble likevel den første som alene hadde nådd polpunktene på både nord-og sydpolen uten etterforsyninger.

Moderne bekledning og utstyr

I motsetning til når Amundsen utførte ekspedisjoner på begynnelsen av 1900-tallet, kan man i dag holde seg varm med moderne bekledning, uten å ha på seg tunge og til dels upraktiske klær av reinsdyrskinn.

Både Ousland og Kristensen er tydelige på at kombinasjonen av ull, kunstfiber og vindtette klær, er nødvendig for å holde på varmen i kroppen. Vind og ullvotter, sammen med robuste og vanntette sko er også blant det viktigste du har med deg på tur når du skal ut i kulda.

Selv med moderne klær, er det likevel ingen garanti for at du unngår å bli kald på utsatte kroppsdeler som hender og føtter. Et eksempel på dette er frostskadene Børge Ousland pådro seg under ekspedisjonen til Antarktis da han måtte gjøre vendereis.

En mer behagelig turopplevelse

For oss vanlig dødelige er det selvsagt ingen grunn til å frykte hverken koldbrann eller forfrysninger under normale turer i norsk vinternatur. Men som selv erfarne polfarere, opplever nok mange at kalde hender og føtter er en irriterende plage når man først har kommet seg ut på tur.

KONICA MINOLTA DIGITAL CAMERA
UT PÅ TUR

I dag er teknologien kommet såpass langt på området at dette ikke nødvendigvis trenger å være et problem. Nå er det faktisk mulig å få både elektroniske varmesåler, lommevarmere og håndvarmere som supplerende turutstyr. Skulle det knipe, er det bare å skru på fjernkontrollen til varmesålene, og vips er man varm på beina i løpet av få minutter.

Norge har stolte tradisjoner når det gjelder eventyrere og oppdagelsesreisene. Er du en som har latt deg inspirere av våre stolte tradisjoner og liker utfordringer i snø og kulde? Vit at det som er nøkkelen til suksess, er å være godt forberedt, enten det det gjelder en tur på påskefjellet, eller turer av en mer macho karakter. Ingen vits i å fryse når du har batteridreven varme på hender og føtter. God tur!